Reklame

Reclamare betyr å rope eller skrike noe. Fra dette latinske ordet kommer det norske ordet reklame. En reklame blir brukt til å få vanlige mennesker til å kjøpe et produkt eller til å få oss til å reflektere og tenke over noe.

Innenfor reklamesjangeren er det to retninger: kampanjer og reklamer. En kampanje vil ikke få oss til å kjøpe et produkt, men den vil få oss til å tenke over kampanjens budskap. Budskapet kan for eksempel være at man skal bruke bilbelte, tenke over hvor fort man kjører, være oppmerksom på miljøet eller ikke drikke for mye alkohol. En kampanje appellerer til fornuften. Vær fornuftig, da går alt bra!

En reklame derimot, appellerer til følelsene våre. En reklame vil at vi skal kjøpe et produkt og påstår derfor ofte at ved hjelp av dette produktet får man et bedre liv. Man blir tynnere, penere, smartere eller man får en enklere hverdag. Og det trenger jo alle. Vi blir påvirket av reklamen og derfor løper vi og kjøper produktet.

I reklamesjangeren er det vanlig å bruke tekster som er sammensatt av blant annet lyd, bilde og/eller tekst. Hva slags sammensatt tekst reklamen er, kommer an på hvor vi finner reklamen. På TV eller kino er det mest vanlig med både lyd, bilde og tekst. Mangler en av disse, for eksempel lyden, er dette veldig unormalt, men det kan være et godt virkemiddel. Vi blir oppmerksomme på det som er unormalt og husker det. I trykte reklamer er bildet ofte det viktigste. Et godt bilde sier mer enn tusen ord. Når vi det på et bilde, behøver vi ikke å tenke. Ubevist siger reklamen inn, og vi blir påvirket.

Før i tiden var en vanlig reklame at en person snakket om positivt produktet, for deretter å anbefale mottageren til å kjøpe produktet. I dag har reklamene ofte en fortellende historie, en ”storytelling”, varer kanskje bare i 30 sekunder, men likevel blir mottakeren kjent med reklamens hovedperson sitt liv. Reklamen er underholdende og argumenterer på en indriekte måte.

Argumentene i reklame kan både være bevis og påstander. Slagordene til reklamene er ofte korte og enkle, med enderim eller bokstavrim som gjør slagordet enkelt å huske. Vi vil da kjenne igjen produktet når vi står i butikken og skal velge mellom utallige produkter med ulike merker. I tillegg er det ofte sterke og tiltrekkende farger i reklamen. Slik fanger reklamen blikket vårt og vi ser lenger på reklamen enn det vi ellers ville gjort. Argumenterer reklamen med bevis, brukes ofte fremmedord og utenlandske ord som engelsk. Da øker respekten vi har for reklamen, og vi tror virkelig på produktet. Reklamer spiller også ofte på sex og sterke stemninger.

Nyromantikken

Nyromantikken hadde sin glanstid omtrent fra 1890 til 1900. Dette var en reaksjon på naturalismen. Det sies at nyromantikken var et 1890-tallsfenomen. I denne epoken var mange kritiske til den problemorienterte litteraturen. Den nyromantiske bølgen satte fokus på menneskets følelsesliv.

Nyromantikken og romantikken har til felles at man var opptatt av det irrasjonelle, det uforklarlige, det som får mennesker til å utføre irrasjonelle handlinger. I tillegg var man i begge disse epokene opptatt av det mystiske og fantasien til mennesker. Men nyromantikken skiller seg ut ved at i denne epoken var nyromantikkerne, altså dikterne og hovedpersonene i litteraturen, ikke fant seg til rette i det moderne samfunnet. De følte ofte en fremmedfølelse og skrev også ofte om denne følelsen. I tillegg ble det ofte skrevet om outsiderne, altså de som ikke passet like godt inn i samfunnet.

Nyromantikken var ikke i tråd men det moderne prosjektet. Selv om disse epokene var på samme tid, kan man si at de er det motsatte av hverandre. I det moderne prosjekt trodde man på framskritt og at man kunne opplyse folket. I nyromantikken var det en desillusjonisme. Desillusjonisme vil si at man er negativ, man føler seg fremmed for hverandre og for samfunnet. Man trodde ikke på fremtiden eller på illusjonene som var for fremtiden. Man trodde altså ikke på fremskritt. Derfor prøvde man ikke å opplyse folket, og litteraturen var derfor heller ikke problemorienter og pedagogisk. Det man virkelig skrev om var det ubeviste sjeleliv.

Noe som kjennetegner litteraturen i nyromantikken var at man ofte skrev i jeg-person. Da får leseren tilgang til jeg-personens tanker og følelser. Som sagt var i tillegg ofte jeg-personen en outsider som kunne utføre rare, irrasjonelle handlinger. Årsakene til disse handlingene lå ofte skjult i jeg-personens tanker og følelser.

To av de viktigste forfatterne i nyromantikken er Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder. Begge disse forfatterne er kjente for å skrive om outsiderne i samfunnet. Knut Hamsun blir sett på som den først nyromantikkeren. Han skjelte ut andre forfattere og anklagde dem for å skrive uinteressant og uviktig. Det viktige mente han var det ubevisste sjeleliv. Sigbjørn Obstfelder var også en kjent nyromantikker. Han er nok mest kjent for diktet Jeg ser. Dette diktet handler om en jeg-person som føler seg fremmed i verden.

Dette bildet heter Aften på Karl-Johan. Munk malte dette bildet i 1892. De fleste av bildene til Munch går rett inn i nyromantikken. I dette bilde ser vi an strøm av mennesker som går sammen. I bakgrunnen er det en person, en outsider. Som går alene. Han passer ikke inn sammen med de andre menneskene i bildet.

Kort fortalt er nyromantikken en epoke hvor det irrasjonelle kom i fokus. Dette gjaldt både i litteraturen og i annen kunst. Det ble ofte skrevet om outsideren og det ble ofte skrevet om en jeg-person.

Russetiden

I norsktimen etter den første russekroa kom store deler av klassen litt slitne og dehydrerte på skolen. Som lærere flest er også de på skolen vår veldig skeptiske til den feiringen vi nå har foran oss. Vi fikk oppgaven: ”Russetiden er i gang på godt og vondt men mange utfordringer for hjem, skole og ikke minst elever som bare gleder seg. Skriv en tekst hvor de belyser denne problematikken fra flere ståsteder.”

Som sliten elev tar jeg nå fatt på oppgaven.

Selvfølgelig byr russetiden på mange problemer for både store og små i hjemmet. For min del har jeg fått beskjed om at russetiden får jeg ta ansvar for selv. Jeg må egentlig selv betale de tingene jeg vil ha, og alt på russebilen må jeg egentlig fikse sammen med jentene mine. Men så har jeg et par foreldre som har perioder hvor de blir veldig engasjerte. Og uten dem ville jeg nok slitt litt mer enn det jeg gjør nå. Ber jeg om hjelp, får jeg det. Men greia er at jeg egentlig ikke vil be om hjelp. Jeg vil vise dem at jeg er voksen nok til å arrangere min egen russetid og ta ansvar for det jeg gjør. For det er det jeg mener mye av russetiden handler om: feste av seg ungdommen og vokse opp.

All festinga går vel først og fremst utover skolen. Men er man helt om natten, så må man jo også være helt om dagen. Hvis du ikke kan gå på skolen fordi du er fyllesyk, få du heller la være å drikke. Jeg mener det er viktig at lærere og elever samarbeider for at russetiden skal gå minst mulig utover vitnemålet. Selvfølgelig bør vi tenke litt på hvor mange fester vi bør gå på, og på hvor mye vi bør drikke på hver fest, men lærerne bør også ta litt ansvar. For eksempel kan de legge opp pensumet slik at de letteste og minst krevende temaene kommer på slutten av året når alle elevene er mentalt bortreist.

For det er vi, mentalt bortreist. I alle fall fra skolen. Selv om man dukker opp på skolen, er tankene et helt annet sted. Hvis de er der i det hele tatt. Jeg har hørt om mange russ som gleder seg til å gå på skolen fordi da får de tid til å sove.

Forventningene er skyhøye. Vi håper alle at vi skal få den beste russetiden noen gang. Det er derfor vi legger så mye tid, penger og krefter i denne tiden som bare varer i noen uker. Personlig gleder jeg meg aller mest til russetreffene. Jeg skal til de to store: Kongeparken og Tryvann. Av tidligere russ har jeg hørt at det ”tar helt av”. Hva de mener med dette, vet jeg ikke, men jeg gleder meg til å finne det ut. Om det er noe jeg gruer meg til? Tanken har ikke slått meg engang.

Fordypningsemne

Temaet mitt i fordypningsemnet for 3. klasse er kjærlighet. Jeg valgte dette temaet fordi jeg hadde alt lest noen av bøkene som var på boklisten vi fikk utdelt.

Fra før har jeg lest boka Victoria av Knut Hamsun. Boka er en vakker roman som handler om den forbudte kjærligheten mellom møllerens sønn, Johannes, og "kongsdatteren", Victoria.

Nå leser jeg fiksjonsromanen Twilight - Evighetesn kyss av Stephenie Meyer. Dette er en spennende fortelling om ei helt vanlig jente som forelsker seg i en vampyr. Dette byr på både små hverdagslige og store bloddryppende problemer.

Når jeg har lest ferdig den boka jeg holder på med nå, har jeg tenkt til å lese Om forlatelse av Ian McEwans. Jeg vil lese den boka fordi jeg har hørt så mye fint om den. Fra før vet jeg ingenting om verken forfatteren eller fortellingen. Det eneste jeg vet er at boka er trist og at den handler om kjærlighet.